Ansatt i barnevernet –
selger privat barnevern på si

Det siste året har VG gjennom en rekke artikler beskrevet hvordan privat barnevern har utviklet seg til å bli en svært lønnsom bransje, der også offentlig ansatte kan ende opp i dobbeltroller.

I dag kan VG avsløre at minst 59 barnevernsansatte de siste fem årene har solgt eller selger ulike private barnevernstjenester, samtidig som de jobber eller har jobbet for det offentlige barnevernet.

Det betyr at enkeltpersoner kan sitte på begge sider av bordet når kontrakter skal inngås og offentlige penger fordeles.

«Dette viser en praksis der det veldig fort kan oppstå problemer»

Det finnes i dag ingen samlet oversikt over hvilke eierinteresser og styreverv offentlig ansatte i barnevernet har. Samtidig har private aktører mulighet til å tjene store penger på salg av barnevernstjenester. I 2016 kjøpte Norge slike tjenester for 2,9 milliarder kroner fra det private.

Konfrontert med VGs funn, vedgår direktøren i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) at kontrollen kan bli bedre.

– Vi mener at vi må ha en bedre kontroll enn det som ligger i dagens regelverk. Her er det regelverket som begrenser muligheten til kontroll, og vi som arbeidsgiver trenger en bedre kontroll, sier Mari Trommald.

VG har kartlagt ansatte i offentlig og kommunalt barnevern. Gjennomgangen viser at 211 ansatte eier – eller har sentrale roller – i private selskaper, som i følge Brønnøysundregistrene driver med barnevern. Flere har lederstillinger i det kommunale eller statlige barnevernet.

– Det knytter seg potensielt alvorlige prinsipielle og etiske arbeidsrettslige problemer til dette. Som arbeidsgiver bør både kommunene og Bufetat ta en alvorlig vurdering på om de skal legge ned et totalforbud mot slike bierverv. Det har de full anledning til å gjøre, selv om noen av dem vil synes at det er ubehagelig eller upraktisk, sier Bernt.

Selger til egen arbeidsgiver

Flere av de ansatte VG har snakket med mener selv at dette er uproblematisk. De hevder at de ikke selger tjenester som kan sette dem i en dobbeltrolle, eller påpeker at omfanget av solgte tjenester er lite.

I etterkant av VGs sak har Bufdir gjort en egen gjennomgang. Les saken her: - Det er ingen dobbeltroller i statlig barnevern.

I oktober i fjor skrev VG om en privat barnevernsaktør som jobbet for den offentlige barnevernsvakten, samtidig som han solgte barnevernstjenester for flere millioner kroner i samme område. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne kom raskt på banen med klar beskjed:

«Dobbeltroller i barnevernet er ikke akseptabelt»

Noen uker senere sendte statsråden et brev til alle landets kommuner, fylkesmennene og Bufdir der hun presiserte hva kommunene kan overlate til private. I tillegg krevde hun at kommunene satte seg grundig inn i regelverket for å unngå lignende tilfeller.

Problematisk

Jusekspert Jan Fridthjof Bernt mener det er flere problemer ved at barnevernsansatte tar oppdrag på privaten, og forklarer at det juridisk sett er reglene om inhabilitet som regulerer dette.

– De medfører at ingen ansatte i barnevernstjenesten kan jobbe med en sak som de også har vært involvert i gjennom private oppdrag. Hvis en leder eller mellomleder med ansvar for ansatte driver slik virksomhet, vil det føre til at også alle underordnede blir inhabile. Det vil si at ingen av de ansatte i tjenesten kan være med på å treffe beslutninger som angår disse personene, forklarer Bernt.

Han mener det spesielt er to punkter som er betenkelig ved funnene i VGs kartlegging:

– Dette handler om barnevernstjenestens integritet. Selv om vi styrer unna de formelle inhabilitetsreglene vil vi kunne få situasjoner der de som jobber i barnevernstjenesten sitter og vurderer saker som kolleger har vært involvert i på privat basis. Da vil de kunne være tilbakeholdne med å treffe avgjørelser som går på tvers av det kolleger har gjort, fordi det går ut over de kollegiale forholdene, sier Bernt.

Han mener dette vil være svært uheldig. Videre påpeker professoren at man i tillegg må spørre seg om et slikt opplegg er økonomisk forsvarlig, dersom det er snakk om private oppdrag for kommunen.

Mangler kontroll

Direktør Mari Trommald i Bufdir sier at de lenge har sett risikoen for at ansatte i barnevernet kan ha andre private roller som er problematiske. Trommald hevdet først at hun tok opp dette i et ledermøte i 2016, og at Bufdir deretter raskt tok kontakt med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å få på plass et register som kunne gi dem bedre kontroll over ansattes bierverv.

«Vi har hatt dette som et risikoområde lenge»

– Det fikk vi ikke lov til av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, på grunn av personvernhensyn, sier Trommald.

Men, ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet tok Bufdir kontakt med dem første gang i april 2017.

– Vi har aldri oppfattet det som at Bufdir har lagt frem et ønske om å opprette et slikt register for oss. Dermed har vi heller aldri sagt nei til dette. Da Bufdir kontaktet oss i april dreide det seg om i hvilken grad Bufdir kan pålegge ansatte opplysningsplikt om bierverv, ekstra erverv, samt eierinteresser i private selskaper, sier statssekretær Paul Chaffey i departementet.

I etterkant av intervjuet med VG har Bufdir-direktøren kommet med nye opplysninger.

I en presisering skriver hun, via en av sine rådgivere, at det aktuelle ledermøtet der et register over ansatte var tema ble avholdt i 2015, og at KMD ble kontaktet først i 2016. Videre skriver direktøren at «dette var en muntlig henvendelse over telefon, hvor vår oppfatning var at et register over alle ansatte ikke kunne opprettes, da dette var i strid med Personvernloven. Videre sendte vi departementet en skriftlig henvendelse i april 2017 for ytterligere presisering».

Hjelp oss å finansiere viktig journalistikk: Kjøp VG+ her.

Visste om risiko

Til tross for at Bufdir lenge har ment at det har vært en risiko for dobbeltroller, har det ifølge Trommald ikke vært aktuelt for dem å gjennomgå dette selv.

– Det vi har gjort er å jobbe med etikken i dette ved å styrke våre retningslinjer. Samtidig har vi ønsket å få dette registeret. Det har vært den måten vi har jobbet på for å få en bedre kontroll.

– Har dere gjort nok?

– Vi har jobbet med enkelttilfeller som har kommet opp, i tillegg til å styrke ledernes bevissthet. Men da vi hørte at dere var i gang med å gjøre denne undersøkelsen vil jo vi selvfølgelig være opptatt av å få informasjon om den, slik at vi kan følge opp dersom dere har funnet ting som er kritikkverdig.

– Men er ikke det egentlig en jobb dere skulle gjort selv?

– Ja, det kan du si. Men det vi har vært opptatt av er å jobbe med regelverk og rutiner rundt dette, og da har vi brukt andre typer mekanismer enn det dere har gjort.

– Vil dere sette i gang noen konkrete tiltak for å være sikre på at det ikke oppstår dobbeltroller og habilitetskonflikter?

– Nå som dere har gjort denne gjennomgangen kommer vi til å være opptatt av å følge den opp for å se om det er problemstillinger her som er viktige å ta opp. Det vil kunne få konsekvenser for de det handler om. I tillegg vil vi være opptatt av å følge opp dette gjennom lederne våre, for at de skal bli best mulig til å avdekke dilemmaer.

– Ryddighet er avgjørende

Nå ser også departementet behov for å rydde opp.

– Vi har varslet Stortinget om at vi ønsker å etablere retningslinjer som kan brukes dersom en arbeidsgiver oppretter et slikt register, sier statssekretær Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Disse retningslinjene ble sendt på høring 1.desember i fjor.

– Det er viktig at det er åpenhet i, og tillit til, offentlig forvaltning. Når høringsfristen er over den 25.januar vil vi gjøre en endelig vurdering av saken, opplyser Chaffey.

Kommunesektorens organisasjon (KS) støtter Bufdir i forslaget om opprettelse av et register over ansattes eierinteresser og styreverv. Områdedirektør Helge Eide understreker at det å selge private barnevernstjenester kan være alt fra potensielt alvorlig til helt legitimt og greit.

– Det kritiske er åpenhet overfor arbeidsgiver, og arbeidsgiveren skal være åpen overfor sine innbyggere. Vi er i tilitsbransjen, vi forvalter tjenester på vegne av våre innbyggere. Ryddighet er avgjørende, sier Eide.